Tvillinglykke

Mine to gullgutter har blitt to mnd.
Hvordan er det egentlig å ha tvillinger? spør mange... Svaret kan ikke gis i ett ord. Men oppsumert i noen ord er det: travelt, slitsomt, fantastisk, opplevelsesfullt og til tider helt jævlig!!

Nå har de begynt å smile sånn skikkelig. De har selvsagt smilt helt siden den tidlige morgen og at andre påsto at det var mageknip var selvsagt bare tull. En mamma VET!! ....at en mamma også greier å høre at de sier 'mamma' ut av lydene de lager i en alder av 8 uker...vel det er en helt annen sak!!!

David har begynt å interessere seg i uroen som henger over lekegrinda. Det er en uro bestående av Mumimamma, Mumipappa, mumitrollet, mumisøster (hva HETER hun egentlig??!) og lille My i midten. Han synes disse trollene er ganske så spennende, men har ikke helt forstått det der med at det forsvinner ut av synsfeltet.
Uroen går jo rundt, og han fester blikket til f.eks. mumipappa så forsvinner han bak hodet hans og DA er det ramaskrik...helt til han 'kommer fram igjen'..da er det atter lutter glede!

Han er også veldig glad i musikk (det er de begge..elsker å bli sunget for, spilt musikk for osv) men jeg har lurt på om det kan være skadelig for dem å la dem høre på de såkalte musikklydene til lekene, for makan til falsk musikk har jeg sjelden hørt!)

Det er utrolig hvor lang tid alt tar nå iforhold til tidligere. Bare det å komme seg ut av døra. Før var det inn på badet, fikse litt på fasaden, grabbe jakke og hoppe oppi skoene og avgårde. Nå er det: skifte bleier på èn gutt, få på nye klær for han har selvsagt gulpet seg ut. Og dette gjentar seg med neste gutt. Så er det å finne fram ytterdressene. Innen de er funnet fram må vi ut på badet og skifte på gutt nr en som har gulpet seg ut! Mens en gjør det så kler den andre på gutt nr to. Akkurat når han har kommet vel inn i dressen og er klar for bilstol, høres jordskjelvet i bleien og en duft verre en giftig avfall sprer seg i rommet. Da er det av med dressen og bytte plass med gemalen på badet.
Når vi endelig har fått dem begge skiftet på for n'te gang og fått dem i bilstolen så er vi allerede en halvtime for sen til hva enn vi skal ut på! Og at mamma ser ut som noe som har krøpet opp fra en stein, vil jeg ikke engang komentere...

For å si det sånn...det har tatt meg over tre kvarter å skrive dette innlegget...

Men når de ligger side om side og smiler som soler til deg, så glemmer du gulp og bæsj og travle dager og hjertet slår sprekker av lykke!