Snart nytt år

Nå sitter jeg her i natten igjen og reflekterer litt over året som har gått.

Jeg sitter her med to små gutter som jeg forguder over alt i verden!!! Jeg har en mann som bare er god og snill!! Jeg har familie som støtter og hjelper i harde tider! Jeg har tak over hodet i form av et lite drømmehus!! Kan jeg egentlig ønske mer?

Nei! Jeg har ALT!!

Hvis noen hadde fortalt meg for to år siden at jeg skulle sitte her 29.Desember 2010, som tobarnsmamma...med drømmehuset (til tross for at vi bare leier) og med et liv mange misunner meg, så hadde jeg fnyst og bedt dem klappe igjen!

Men her sitter jeg da, jeg GLEDER meg til nyttårsaften for første gang på mange mange MANGE år. Når klokken slår tolv i år så skal jeg takke for den fantastiske gaven jeg har fått dette året! Hvordan kan egentlig neste år toppe dette?

At jeg er veldig glad i julen er viden kjent...og jeg blir alltid litt tom inni meg når julaften er over. Men i år ble jeg faktisk ikke det. I år ser jeg bare framover til nye gleder. Først har vi nyttårsaften, jeg håper ikke guttene blir redde for alt ståket...men jeg skal passe på dem og nusse dem inn i det nye året!

Og så fyller Michael og David 1 år! Tenk ETT ÅR! De skal feires skikkelig og alle som vil ta del i feiringen skal få lov!!

Så er neste høytid påske. Jeg er veldig glad i påsken og i vår familie blir det feiret! Guttene skal få ta del i gleden vi har rundt påskehøytiden.

Så er det våren...alt begynner å spire og gro og vi kan dra på turer rundt Mosvannet og i skogen for å se på hvitveisen som blomstrer og småfuglene som yrer. Og på våren kommer 17.mai...med finkledte smågutter som skal se sitt første 17.mai-tog og vifte med flagg.

Så kommer sommeren. Guttene skal få stavre rundt i hagen i bare bleierumpa og kjenne varmen av gresset under bare føtter! Vi skal reise til tante på ferie og kose oss i andre omgivelser. Vi skal dra på badestranden og grave i sanden..

Så blir det høst igjen, og jeg skal vise dem alle de flotte fargene på trærne...og vi skal hoppe i sølepytter i øsende regnvær.

En ny vinter og førjulstid står deretter for døren og vi skal kose oss med kakebakst, juleleker og venting i spenning på at guttenes onkel og tante skal komme på besøk fra USA.

Et utrolig spennende år ligger foran oss, og jeg gleder meg til hvert minutt jeg kan få dele med guttene mine.
Men ALLER først så er det nyttårsaften...og så er det guttenes første bursdag!! Det blir stort!Kansje ikke for dem, men definitivt for oss som har ventet i mange og lange år på å få feire dette!!

Kan jeg ha et bedre liv?

Svaret er at jeg kan ikke se noe som kan være bedre enn dette!! Jeg ELSKER det livet jeg har akkurat nå!!!!

Lykke

Jeg skrev dette i natt på forumet jeg frekventerer, og vil legge det inn her også.

Hva er lykke? For alle er lykke definert forskjellig. For meg er det dette:

Jeg sitter her i natten, snøen daler helt stille utfor og det er natt til 4.desember.
Mine aller største lykke ligger og sover søtt i sengene sine.
Alle tre! Både små og stor.

For noen år siden trodde jeg aldri at jeg skulle ende opp her. Da var sorgen så ufattelig stor. De sier at sorg og glede går hånd i hånd, og det er nok riktig. Men da var det kun sorgen jeg klarte å se.
Alt jeg ønsket her i verden var å få et barn jeg kunne få vise livet til! Alle de nyttårene jeg har felt noen tårer kl tolv, mens jeg inni meg ba mitt høyeste ønske: Vær så snill å gi meg muligheten til å bli Mamma!!! Og en nyttårsaften ble jeg hørt, og i mai det året kom den aller første gleden over pinnen som viste at i magen min vokste et mirakel. Lite visste jeg da at noen uker senere skulle jeg juble over at det var TO mirakler inni meg.

Sommeren gikk og høst og vinter kom...og den nyttårsaftenen felte jeg et par tårer mens jeg hvisket inderlig: "La de komme ut til meg og være mine levende mirakler!!" Igjen ble jeg hørt og etter 28 dager kom de til oss.

Jeg elsker dem så høyt som jeg ikke trodde jeg kunne elske noen! En bitteliten sorg er iblandet følelsene mine i natt, for jeg hadde en Mormor som på sin nestsiste dag i livet hvisket hvor trist det var at vi skulle slite sånn med å få barn. Hun fikk ikke oppleve å bli Oldemor, og guttene skulle ikke få oppleve verdens snilleste Oldemor! Men jeg tror at ett sted er hun nå og følger med på meg og ser hvor nydelige de er og hvor høyt elsket de er av alle rundt seg!

Så her sitter jeg når det nærmer seg jul og nyttår igjen, og jeg vet at i år skal jeg ikke felle noen tårer (annet enn av glede) på nyttårsaften mens jeg hvisker et stille "Takk!" inni meg.

Jeg har fått oppleve den fullkomne lykke!