Lykkeliten

Lykkeliten


Tekst og Melodi: Frimann Clasen


Da lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent,
de blinket: "lykke til på ferden",
som til en gammel, god bekjent!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og blunket til den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille lykkeliten
til et av verdens minste land,
og skjønt han va`ke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørke, brune øyne,
og håret var så sort som kull,
han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull!

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin!
Det er hans verden nu så lenge
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge
før han det første skrittet tar!

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
jå, i ethvert av de sekunder,
som men`skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå!

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent.
Det lovet godt far fremtidsferden,
det var et tegn av skjebnen sendt!
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå!

Dette er min favorittvuggesang! Den er så nydelig, og en av dem jeg synger for guttene hver dag.
Teksten er bare så fin og jeg får litt frysninger på ryggen og tårer i øynene hver gang jeg kommer til:

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
jå, i ethvert av de sekunder,
som men`skehetens klokker slår!
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå!

Det er det å være en av dem som dette underet har skjedd med, og at jeg har to vakre barn som jeg skal følge på veien. De er bare mine i lånte timer, men de timene skal jeg gjøre til de beste både for dem og meg.
Jeg skal fylle timene med glede, lærdom og kjærlighet...og desverre vil timene også få et innhold av sorg iblant, men jeg håper det er snakk om sekunder!

Jeg elsker dere barna mine!! Dere er mitt aller største under!

Litt av hvert

Ja nå har Knoll & Tott blitt tre mnd. Store gutter med andre ord (iallefall i mine øyne).
De er to sterke gutter...Har veldig styrke i armer og bein. Når vi holder dem under armene 'står' de på fanget med rake bein. Jeg har forstått det er ganske tidlig...men hva vet vel jeg?
De har funnet hendene sine også nå, stapper dem i munnen og sutter på dem. De elsker babygym'en, og ser lengselsfult etter den når den andre ligger under. :)

De har to favorittbamser som de fikk av Jan Olav på sykehuset: En Ole Brum og en Tigergutt. De ligger de å 'snakker' med i lange tider.

På fredag kom Mamsen hjem fra Danmark etter en jobb-tur, og hadde kjøpt en bamsebie til dem. Den var i skarp gul/orange og svart, så fargene fengte jo guttene med en gang. Den ble fort adoptert av Michael som bruker den som sutteklut og tygger på 'antennene'. *hehe*
Av og til får David kose litt med den også, men at den har blitt Michael sin er ingen spøk.

Vi ryddet ut av skuffene i går. Ryddet vekk for små klær og ordnet opp i det som var passe. Du så mye det er vi ikke har fått brukt!! Jeg håper venninna mi får to gutter, så kan hun kansje overta noe om hun vil? ;) Ikke sant L.? ;)
Det er jo så mye fint!! Og noe har vi tatt vare på...sån hvis atte om atte...

Vi HAR faktisk snakket om å gå for siste egget i Haugesund. Men IKKE på en stund enda da!! Men hadde det vært opp til Jan Olav så hadde vi hatt en skokk med unger! Han kom faktisk med det igår "Jeg kunne tenkt meg å adoptert mange unger jeg...Hvis vi ikke får noen flere selv da."
Nå er det sånn at pga av min sykdom vil vi ikke få adoptere, men det er jo godt å vite at han har lyst på mange barn da.
Men han er jo så fantastisk flink med Michael og David også! Det er ikke mange fedre som gjør alt det HAN gjør!!! Disse guttene kommer til å vokse opp og forgude Pappa'n sin!!!

Nå er det bare litt over en mnd til vi skal ha dåp også. Jeg grugleder meg. Jeg håper jo alt skal gå knirkefritt da. :)

Men helgen før dåpen skal jeg på 21 års reunion på Folkehøgskolen jeg gikk på. Egentlig skulle det vært i fjor, men så få meldte seg på at det endte opp med at noen av oss hadde en 'privat' reunion (men vi bodde på skolen da). Men i år kommer det visst flere heldigvis. Jeg gleder meg veldig til det!!

Nå ligger Knoll & Tott og sover søtt på hvert sitt teppe.. og ikke før hadde jeg sagt det så våknet Michael. *flire* Så nå har de fått mat, kos og har flirt til alle bamsene...så nå kan jeg kansje avslutte innlegget.